Viewing entries tagged
Patent

Kronikk i DN om patenter på CRISPR og lisensiering av forskningsplatformer

Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juni 2016 av Knut Jørgen Egelie (NTNU TTO og ph.d -kandidat) og Haakont Thue Lie,  som er på samme forsknignsgruppe ved NTNU, og samarbeider med CIP.

Dyre laksepatenter

Fremtidens norske laks kan neppe omsettes uten at oppdretterne deler gevinsten med amerikanske patenteiere.

Norske forskere har detaljert kunnskap om laksens genom, men deler av denne kunnskapen kan være avhengig av lisens fra amerikanske interesser for å kunne utnyttes.

DN skriver 19. april om kartlegging av laksens genom og de muligheter det medfører for Norge. Vi har nå sett et område hvor amerikanske interesser kan komme til å få stor kontroll over disse mulighetene.

Genredigering – Crispr/Cas9 – er et nytt verktøy for å endre gener i planter og dyr. Siden verktøyet kan tenkes brukt til å gjøre laks motstandsdyktig mot lakselus og sykdom eller øke veksten, vil det være interesse for at «Crispr-laks» blir tillatt.

Det er i dag over 1250 kjente patentsøknader som omfatter dette verktøyet, og ingen av dem er fra norske aktører. Det er amerikanske universiteter, myndigheter og industri som i hovedsak eier de grunnleggende patentsøknadene. Enkelt sagt vil ikke en norsk Crispr-laks kunne selges uten at oppdrettsnæringen deler gevinsten med amerikanske interesser.

Det vi ser fra USA er at universitetene som eier teknologien, nå overfører kontroll av rettighetene til oppstartsselskaper. Disse blir støttet av tunge investorer med kommersielle interesserer.

Lisenser til norske forskningsmiljøer og oppdrettsindustri som utvikler ny teknologi basert på grunnleggende Crispr-patenter, vil trolig måtte komme fra en av disse eksklusive rettighetshaverne. De beskriver sine ambisjoner som å «bygge allianser», «utvide vår plattform» eller «optimalisere vår pipeline». I realiteten er dette å beholde kontrollen eller å bli direkte engasjert i produktutvikling snarere enn å lisensiere bredt på ikke-eksklusive vilkår.

En historisk sammenligning er den banebrytende teknologiplattformen «rekombinant DNA», også kalt genspleising, som gjør det mulig å sette sammen arvestoff fra ulike organismer. I de 17 årene før patentene gikk ut, ga Stanford-universitetet lisenser til 468 selskaper. Stanford kunne ved å kontrollere teknologien gjennom patenter, gi lisenser på like vilkår til alle som ønsket å bruke den.

Ingen av dagens Crispr-eiere diskuterer offentlig behovet for et bredt, ikke-eksklusivt, kommersielt lisensieringsprogram.

I forskningsgruppen vår studerer NTNU sammen med CIP i Göteborg hvordan immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker, opphavsrett og forretningshemmeligheter, kan brukes for bedre å styre kunnskapsutveksling. I boken «Forskning och nytta» går professor Ulf Petrusson fra CIP systematisk gjennom mange års erfaring med utveksling av kunnskap og teknologi mellom kommersielle og offentlige interesser. Metodikken han bygger, bruker vi nå i forskning på mekanismer som patentering av akademiske forskningsplattformer.

Norske forskere og næringsliv risikerer å miste konkurransefortrinn og innovasjonsmuligheter fordi de ikke eier deler av den nye teknologien.

Knut Jørgen Egelie, ph.d.- kandidat ved Institutt for biologi, NTNU og NTNU Technology Transfer as, ogHaakon ThueLie, ph.d.-kandidat ved Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU og Leogriff

Genredigering

Crispr en ny metode for genredigering. Arvestoffet, DNA kan klippes og limes ved å utnytte et system bakterier bruker til å forsvare seg mot virus. En bakterie infiseres med virus, deretter brukes et enzym kalt Cas9 til å kutte i virusets DNA. Dette kan brukes til å bytte ut spesifikke sekvenser i for eksempel menneskets eller laksens DNA. Forskjellen fra annen genmodifisering er at Crispr imiterer et naturlig mutasjonssystem som gjør at denne typen endringer ikke er så lett sporbare. Metoden er rask og enkel.

 

Patent gir fremdeles ikke “Freedom to Operate”

Et patent gir ikke grunn til å anta at man kan utnytte teknologien uhindret, slik advokatene Reimers og Hagen fra Advokatfirmaet Grette påstår i et misvisende innlegg  i TU 8. mars, og også  14. april 2011. Det er nødvendig å forklare det grunnleggende: Et patent gir ikke rett til å utøve teknologien, bare en rett til å nekte andre det.

 Din patenterte teknologi kan være avhengig av andre patenterte teknologier.  En slik avhengighet kommer ikke fram i Patentstyrets eller andre patentmyndigheters behandling av søknaden. De undersøker bare om du kan få patent på det du har søkt om. Det er ikke sikkert at en avhengighet til andre patenter eller rettigheter blir nevnt i søkerapporten eller uttalelsen du får.

 Enda viktigere er at det selvsagt er teknologien som skal på markedet som må være grunnlag for undersøkelser, og ikke det du patentsøkte for flere år siden. Hvis du vil redusere risikoen ved søksmål bør du spesielt i USA undersøke dette nøye ved hjelp av amerikanske patentadvokater, og ikke basere deg på råd fra norske advokater eller patentingeniører. Amerikansk rett kan straffe med tredobbel skadeserstatning om du antok at du kan utnytte teknologien uhindret, fordi du fikk patent på den.

 Det å undersøke om man kan utnytte teknologien uhindret, ofte kalt “Freedom to Operate”, er en viktig og selvstendig undersøkelse som bør gjøres både tidlig i utviklingsløpet av nye produkter og tjenester, og selvsagt igjen før produktlansering. Dette krever god innsikt i patentlovgivning, forretningsmodellen for produktet og ikke minst teknologien det gjelder. Det er viktig å ha slik ekspertise før man gir råd.

Enernes ideer

(innlegg i Dagens Næringsliv 2011-11-02)

I diskusjonen om teambasert versus individuell prestasjonslønn bringer Ola Kvaløy (DN, 1. november «Ledelse: Enerne krever bonus» ) inn som et poeng at ansatte kan ta med seg kritiske ressurser når de forlater bedriften. Ideer og patenter blir nevnt som slike ressurser, men dette er feil. Patenter er en av de få måtene en bedrift kan få dokumentert eierskap til en ansatts ideer. Sammen med grundig dokumentasjon av forretningshemmeligheter og gode måter å håndtere dem på, er patenter en mulighet til å sikre seg mot noen av konsekvensene ved at ansatte forlater bedriften. Ideer som ikke kan patentsøkes eller være hemmelig, kan ofte ha andre former for beskyttelse eller dokumentert eierskap. Det er altså ikke slik at ansatte kan ta med seg ideer og patenter; norsk lov er til og med slik at en som bytter arbeidsgiver de første seks månedene  må gi fra seg relevante oppfinnelser til forrige arbeidsgiver.  God forståelse av hvordan immaterielle rettigheter fungerer  og hvordan eiendomsretten sikres er en viktig del av grunnlaget for å utforme insentivordninger i kunnskapsbedrifter.

 

Patent gir ikke “Freedom to operate”

Det er et misvisende innlegg på Grettes nettsider og i Teknisk Ukeblad 14. april om Clean Tech-patenter, “Clean-Tech patenter – en “gullgruve”?”. Et patent har særlig to aspekter, skriver advokatene Reimers og Hagen fra Advokatfirmaet Grette.  Det ene er at innehaveren kan forby andre å utnytte teknologien, det er riktig og er essensen i et patent.  Det andre skulle være “en presumsjon for ‘freedom to operate’ ”, altså en antagelse om at andre ikke kan stoppe den patenterte teknologien   – det er en alvorlig misoppfatning. En patentert teknologi kan være avhengig av andre patenterte teknologier, og et patent gir ingen rett til å krenke disse rettighetene. Hvis du har fått patent på teknologi B, som er en forbedring av den patenterte teknologien A, så vil du trenge lisens fra A for å kunne selge B; mens A selvsagt kan selges fritt, så lenge forbedringen din ikke er med.  B’s patent kalles et avhengig patent – “dependent patent” på engelsk, og er et av tilfellene som Patentlovens §47 om tvangslisens er rettet mot.  De fleste land har tilsvarende lovgivning. Myndighetene kan altså gripe inn og gi B en lisens på A, om A nekter men markedsforholdene tilsier at lisens bør gis. Dette er likevel ikke noen gunstig situasjon for B, og langt unna et ønske om “freedom to operate”, siden en slik lisens er usikker, tar tid og vil koste penger.

Det er viktig å merke seg at en slik avhengighet ikke nødvendigvis kommer fram  i Patentstyrets eller andre patentmyndigheters behandling av søknaden. De undersøker om du kan få patent på B. Hvis A ikke er relevant eller er ikke det viktigste dokumentet for om B er nytt eller har oppfinnelseshøyde, så er det ikke sikkert at A blir nevnt en gang i søkerapporten og uttalelsen du får fra Patentstyret. En egen undersøkelse rettet mot dette er nødvendig. Et annet viktig poeng er at teknologien B trolig har utviklet seg etter at patentsøknaden ble levert. Det er teknologien som skal på markedet som må være grunnlag for undersøkelser, og ikke det som ble patentsøkt ofte for flere år siden.

Problemstillingen er spesielt viktig i USA hvor rettspraksis bruker  “treble damages”  - skadeserstatningen kan bli tredoblet hvis årsaken er at den krenkende part ikke har gjort undersøkelser i forkant av en produktlansering.  “Presumsjon for ‘freedom to operate’ ” basert på et eget innvilget patent, eller enda verre en patentsøknad, vil neppe bli ansett som et godt argument i en amerikansk rett.

Det å undersøke “Freedom to Operate” er en viktig og selvstendig undersøkelse som både bør gjøres tidlig i utviklingsløpet av nye produkter og tjenester, og selvsagt igjen før produktlansering. Dette er noe som krever god innsikt i patentlovgivning, forståelse av forretningsmodellen for produktet og ikke minst god teknologiforståelse. Det er viktig å ha slik ekspertise før man gir råd om “freedom to operate”.